Kortisol er beredskapshormonet som både hjelper og som kan gjøre skade.
Kortisol er et livsviktig hormon som ofte omtales som kroppens «beredskapshormon» eller «stresshormon». Et hormon som gjerne får negative assosiasjoner. I dette innlegget ønsker jeg å få frem hvor utrolig viktig det er, samtidig som konsekvensen av for høy produksjon over tid er helseskadelig.
Kortisol produseres i binyrene og spiller en sentral rolle i kroppens evne til å håndtere stress, regulere energi, og opprettholde en stabil biologisk døgnrytme. Kortisol er ikke bare et stresshormon – det er en essensiell del av vår overlevelsesmekanisme og har viktige funksjoner for kroppen.
Kortisol og døgnrytmen
Kortisol følger en naturlig døgnrytme. Utskillelsen er høyest om morgenen, typisk mellom kl. 6 og 8, hvor det hjelper kroppen med å våkne og forberede seg på dagens utfordringer. Etter hvert som dagen går, synker nivåene gradvis og når sitt laveste punkt om kvelden, slik at kroppen kan roe seg ned og forberede seg på søvn og søvnhormonet Melatonin blir dominerende.
Denne rytmen er avgjørende for en stabil energi- og stressregulering. Når kortisol følger sin naturlige kurve, gir det en god balanse mellom aktivering og hvile, som er nødvendig for optimal helse.
Kortisol og stress
Kortisol er kroppens primære stresshormon og frigjøres i større mengder når vi opplever stress, enten det er fysisk (hard trening, sykdom, søvnmangel) eller psykisk (press, mentale triggere, emosjonell belastning). Når vi står overfor en stressende situasjon, sørger kortisol for at vi mobiliserer energi, øker konsentrasjonen og klarer å håndtere utfordringen. På kort sikt er dette en fordelaktig mekanisme som kan bidra til økt ytelse og overlevelse.
Fordelene ved en normal mengde kortisol
Når kortisol reguleres normalt, har det en rekke positive effekter på kroppen:
✅ Regulerer stoffskiftet og hjelper med å mobilisere energi
✅ Støtter immunforsvaret ved å dempe betennelser
✅ Bidrar til hukommelse og kognitiv funksjon
✅ Holder blodtrykket stabilt
✅ Hjelper med å regulere blodsukkeret
✅ Støtter kroppens respons på stress og fysisk belastning
Hva skjer når kortisolnivåene blir for høye over tid?
Problemet oppstår når kortisolproduksjonen er kronisk forhøyet, for eksempel ved langvarig stress, overtrening og/eller søvnmangel. Dette kan ha en rekke negative effekter på kroppen:
❌ Hjernen: Høyt kortisol over tid kan svekke hukommelse og konsentrasjon, samt øke risikoen for angst og depresjon.
❌ Hjertet og blodtrykket: Kronisk høyt kortisol kan bidra til høyt blodtrykk og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
❌ Immunforsvaret: Langvarig forhøyet kortisol kan svekke immunforsvaret, noe som gjør oss mer mottakelige for infeksjoner.
❌ Muskler og skjelett: Høyt kortisol kan bryte ned muskelvev og svekke beinmassen, noe som kan øke risikoen for benskjørhet.
❌ Metabolisme og vekt: Kortisol påvirker blodsukkerreguleringen og kan øke risikoen for insulinresistens, vektøkning og og økt fettlagring i mageregionen. ❌ Fordøyelsen: For høye kortisolnivåer kan påvirke tarmhelsen, føre til fordøyelsesproblemer og øke betennelsestilstander i kroppen.
Hvordan balansere kortisolnivåene?
For å sikre en sunn kortisolregulering er det viktig å ha en livsstil som støtter kroppens naturlige rytmer:
Prioriter søvn: God søvnkvalitet bidrar til en sunn døgnrytme og stabil kortisolregulering.
Tilpass fysisk aktivitet: Bevegelse for kroppen er så utrolig viktig, men for mye intens trening uten tilstrekkelig restitusjon kan holde kortisolnivåene for høye. Dette er nyttig å tenke på dersom du har mye stress og belastninger og kjenner deg mye sliten.
Spis balansert: Et stabilt blodsukker gjennom dagen hjelper med å regulere kortisol. Ha fokus på gode råvarer og måtehold.
Gode relasjoner: Å ha gode relasjoner og føle seg tilknyttet andre kan bidra til lavere stressnivåer.
Positiv Egentid Stunder hvor vi vi bare kan være uten ansvar, press og forventninger – tid hvor vi lader batteriene i eget selskap. I hverdagen så er det min positive egentid: en kopp kaffe alene eller en turer i skogen eller med fysisk aktivitet (slik som på bildet).
Stressmestring: Mindfulness, pusteteknikker og avslapningsøvelser kan bidra til å senke kortisol. Samtidig som vi trenger mentale verktøy for håndtere ubehagelige følelser, tanker og kroppslige reaksjoner og ha fokus på verdistyrte handlinger. (Alt dette hjelper jeg deg med i min medlemsportal «Lev Mer, Stress Mindre»)
Kortisol er en viktig del av kroppens biologiske system og spiller en sentral rolle i vår helse og stressmestring. Når kortisolnivåene er balanserte, støtter det kroppens funksjoner og hjelper oss å prestere. Men ved langvarig forhøyede nivåer kan det ha skadelige konsekvenser for flere av kroppens organer. Ved å forstå kortisols naturlige rytme og ta bevisste valg i hverdagen, kan vi støtte kroppen i å regulere dette viktige hormonet på en sunn måte.
Konklusjon
Hvordan står det til med din kortisolutskillelse? Klarer du å holde det balansert – eller blir det overproduksjon?
Husk på at dersom du er i en periode med mye stress og langvarig belastning, er det heldigvis mulig å gjøre grep for å redusere kortisolutskillelsen igjen:)
Varm hilsen fra Tonje